RETTEN TIL Å FORSVARE SEG
Med selvforsvar menes retten til å forsvare seg mot voldelige angrep. Å forsvare andre personer, som samboer, ektefelle, barn osv., faller utenfor rent språklig. Men juridisk sett, omfattes dette også. I jussen brukes forøvrig ordet NØDVERGE istedenfor selvforsvar. Det er mer dekkende - nettopp fordi selvforsvar ikke bare handler om å retten til forsvare seg selv.
AVTALTE SLÅSSKAMPER
Det er viktig å presisere at vi kun snakker om selvforsvar dersom man ufrivillig har havnet i en selvforsvarssituasjon. Hvis for eksempel A og B har avtalt at de skal møtes på en parkeringsplass for å slåss, kan ingen av dem komme etterpå å si at de handlet i selvforsvar. Begge risikerer dessuten straff. Vold er jo straffbart når den ikke utøves i nødverge.
FORSVAR MED OG MOT VÅPEN
I prinsippet kan selvforsvar både gjelde forsvar mot angrep med skytevåpen og angrep fra kloss hold (uten skytevåpen). Det vanligste er nok å holde forsvar mot skytevåpen utenfor. Det gjør jeg også. Derimot omfattes angrep med slag- og stikkvåpen, som for eksempel et balltre eller en kniv. Disse angrepene skjer jo fra relativt nært hold.
ET JURIDISK BEGREP
Selvforsvar brukes i dagligtalen, og det har et nokså klart innhold der. Men dypest sett er selvforsvar et juridisk begrep. Det sentrale juridiske poenget er at den som blir utsatt for et angrep, har rett til å forsvare seg ved bruk av vold. Forsvareren kan ikke straffes for voldsbruken, forutsatt at den ikke går utenfor de juridiske grensene som er satt. Hvor disse grensene går, skal ikke behandles her. Det kommer i en egen artikkel.
Mer info finner du i boken Self Defense by Jiu Jitsu
Comments