Slag og spark skal kunne brukes for å gjøre skade på angriperen i en selvforsvarsstituasjon. Helst så stor skade at vi kan slå ut motstanderen med ett slag eller i det minste at vi får tid til å stikke av eller følge opp med et kast eller annen teknikk. For å kunne få til det, må vi for det første vite hvor vi skal treffe. For det andre må vi kunne slå hardt. Det er det siste som er temaet her.
Hvert slag og spark har sin teknikk, men de fysiske lovene er grunnleggende like. Oppskriften er enkel: For å kunne slå eller sparke hardt, må du få mest mulig kroppsvekt bak slaget. Mange tror at hurtighet er det avgjørende, men det er det ikke. Hurtighet spiller en viss rolle, men er først og fremt en taktisk ferdighet. Hurtige slag er jo ofte vanskeligere å blokkere enn de mindre hurtige.
Hvordan får jeg så kroppsvekten bak slaget? Jo, du må for det første bruke hele kroppen. Armen alene står bare for omlag 6 prosent av den totale kraften. Det nytter derfor ikke å bare strekke ut armen. Hele kroppen må settes i bevegelse. Kraften må genereres fra føttene, via hoftene og skulderen og til slutt armen.
For det andre er det viktig å være i bevegelse fremover mot målet idet du treffer det med armen eller beinet. Nybegynnere har en tendens til å bevege seg først, stanse i en stilling for deretter å slå. Det er lite effektivt.
For det tredje må du treffe målet før armen eller beinet er utstrakt. Hvis ikke, vil kraften være oppbrukt før du treffer målet. Såkalt "skin touch" er en helt nødvendig ferdighet i pointfighting, men ikke i selvforsvar hvor poenget er å treffe med mest mulig kraft. For å generere kraft må du ha noe i "reserve", slik at du kan slå gjennom målet og ikke bare frem til målet.